Når du aksepterer følelsene dine, aksepterer du deg selv.

Negative følelser kommer fra en motstand du har i deg. Motstanden kan komme fra en konflikt i deg, for eksempel en konflikt mellom det du føler er riktig for deg, og det du tror du må/bør tenke, si og gjøre fordi du tror at dette forventes av deg.

Dine ubehagelige følelser kan oppstå fra et behov for å beskytte deg selv mot andre (egentlig prøver du å beskytte deg mot ditt eget ubehag) ved å kontrollere situasjonen. Dette behovet for kontroll kan gi seg utslag i ulike følelsesmessige uttrykk.

I stedet for å kjenne etter hvilket behov du egentlig har, prøver du å kontrollere situasjonen ved hjelp av dine “gamle og velprøvde metoder” – sannsynligvis de samme metodene du brukte som barn. Vanlige reakjonsmetoder eller kontrollmetoder er sinne og raseri (kjemp-modus), arroganse eller tilbaketrekning (flukt-modus), bli stille og usynlig (frysmodus) .

“Det du motstår vedvarer”. “What you resist persists”. Carl Jung

Sannsynligvis husker du ikke hvorfor du som barn, lærte deg å reagere på ubehag med kontroll. Du husker sannsynligvis ikke hva som en gang for lenge siden førte til at du valgte å kjempe, flykte eller fryse til (se over).

I dag sitter du kun igjen med følelsene dine, sinne, sorg, frykt, nedtrykthet eller noe annet, uten at du vet hvorfor du føler slik. Du husker kanskje hendelser fra barndommen, eller deler av dem, Du kan huske følelsen. men har kanskje ikke tenkt så mye på hvordan du reagerte på hendelsen.

Det tragiske er at du reagerer på samme måte i dag som du gjorde den første gangen du opplevde ubehaget – den gangen såret/følelsen din ble skapt. At du nå er voksen og erfaren og kanskje også har mye kunnskap som skulle tilsi at du “burde” håndtere dine følelser mer konstruktivt, hjelper ikke, så lenge det er ditt ubevisste sinn som uttrykker seg og har makt/kontroll over deg.

Dine følelser er dine

Når du irriterer deg over eller er sint på andre, handler dette ikke om andre, men om deg selv. Det er du som føler ubehag. Andre mennesker kan kun trigge følelser i deg som du allerede har. Jeg mener ikke at du skal godta hva som helst, men du skal vite at det du opplever i livet ditt og hvordan du opplever det, handler om deg. Din reaksjon er akkurat det ordet sier: en RE-AKSJON. Det vil si at du i dag re-agerer på ord og handlinger som du også har re-agert på før – helt siden den første gangen du agerte på situasjonen, før du fikk språk og kun hadde emosjoner til rådighet for å uttrykke din mening. Du håndterte situasjonen med de emosjoner du hadde tilgjengelig  – sinne, sorg, glede, overraskelse og frykt.

Om du tenker og tror at du først og fremst ”straffer” andre ved å beholde ditt sinne, ditt raseri eller din skuffelse og tristhet, tar du mest sannsynlig feil, (med mindre du stadig minner dem på at du bærer nag mot dem og dermed skaper ubehag hos dem). Andre mennesker kan ikke kjenne hva du føler, uansett hvor mye du forklarer deg. Dine følelser er dine og der hører de hjemme! Bare du vet hvordan dine følelser føles. Hvordan du uttrykker dem og hvilke konsekvenser dette har for andre, er en annen sak.

Hva er viktigst for deg?

Å fortsette å ha det slik som nå, det vil si , bære denne motstanden i deg, bære denne byrden i din kropp? Eller vil du legge ned våpnene dine, skjoldet ditt og gi slipp på motstanden inni deg? Vil du akseptere hele deg, alt du er og alt du var. Vil du frigjøre deg fra ideen om “rett og galt”?

***

For meg er det likegyldig hva du gjør. Mange mennesker elsker å spille dette jordiske skuespillet som handler om godt og vondt, rett og galt, om sort- og hvitt-tenkning. Våre drama kan gi oss følelsen av å leve dynamiske og spennende liv, gi oss følelsen av å være levende.

Dramaene gir oss spennende teater, men skaper også stress. Vit da at det er du selv som har alle rollene. DU er aktøren, regissøren og koreografen i livet ditt og det er du som velger hvilket teaterstykke som skal settes på plakaten.

Om du innser at det er du selv som legger til rette for og skaper innholdet i ditt livs skuespill, “The game of White must Win”, har du herved en ny utfordring å ta fatt på, nemlig å lære deg bli en aktør som spiller i forståelse og bevissthet om at det er du som har ansvaret.

Tilgivelse er forståelse og aksept

Så om du nå ønsker å føle deg nøytral i forhold til det du har opplevd, trenger du først og fremst å innse og akseptere hvorfor du skapte disse ubehagelige følelsene i deg selv. Du trenger å forstå at denne kampen mellom svart og hvitt var en iscenesettelse som sinnet ditt gjorde fordi du, allerede fra du var liten, lærte å forholde deg til “de snille” og “de stygge”, “det gode” og det onde”. Du lærte å vurdere og bedømme hendelser, mennesker og situasjoner som motsetninger mellom to poler, det gode på den ene siden og det onde på den andre siden, samt nyansene av disse.

Det er en fantastisk måte du og alle vi andre har iscenesatt livets spill på. Det er god måte å bli kjent med oss selv på. Ved at du er deg og jeg er meg, spiller vi scener som andre kan respondere på, slik at de også får erfart hvem de er. Når vi ser livet fra dette perspektivet, innrømmer vi kanskje at det er et morsomt spill, et eventyrlig drama.

Du må gjerne fortsette å spille som før, om du elsker livet ditt, men om du ikke gjør det er det kanskje tjenlig for deg å se nærmere på din egen rolle i ”The Story of White Must Win?”

Se øvelse som hjelper deg å slippe følelser du ikke ønsker: Se nederst på siden.



No Comments